Filmanalyse av "Ondskapen"

Filmen ”Ondskapen” åpner med at vi ser hovedpersonen Erik Ponti på skolen, i ferd med å banke opp flere av sine medelever. Dette fører til at rektor erklærer Erik som ”Ondskapen i sin reneste form!” og utviser ham fra skolen, og Erik begynner på Stjärnsberg internatskole.
Antagonisten i filmen er hovedpersonen Erik. Hjemme blir han slått av stefaren, og det er kanskje derfor han banker opp sine medelever.
Hovedkonflikten i filmen er mellom Erik Ponti og ”Rådslederen” på internatskolen, Otto Silverhielm. Silverhilem er en av fjerdeklassingene på skolen, som er eldst og dermed har mest makt, og har ubegrenset makt over yngre elever, ved at han har rett til å straffe dem dersom de bryter ”reglene”. Konflikten oppstår fordi Erik nekter å følge rådslederens ordre, noe som fører til at han blir utsatt for fjerdeklassingenes terror, som blant annet inkluderer å få juling i ”Rutan,” skolens arena for slåsskamper.
Hovedpersonene i filmen er, i tillegg til Erik, Eriks romkamerat Pierre Tanguy, Otto Silverhielm(”Rådslederen”) og den finske servitrisa Marja. Erik og Pierre blir gode venner fra første dag på skolen, og de støtter hverandre i kampen mot fjerdeklassingene. Erik og Silverhielm har et svært dårlig forhold, sammen med de andre fjerdeklassingene gjør Silverhielm alt han kan for å terrorisere Erik. Erik og Marja blir fort gode venner, og etter hvert utvikler forholdet seg til et kjæresteforhold. At en av skolens elever har et forhold til en ansatt servitrise er naturligvis problematisk, og forholdet må derfor holdes hemmelig.
Miljøet i introduksjonen er en svensk ungdomsskole hvor vi ser Erik banke opp flere medelever for så å bli utvist for godt.
Protagonistene i filmen er i hovedsak rådslederen Otto Silverhielm, men også til dels Eriks stefar. Silverhielm gjør alt han kan for å gjøre Eriks liv på internatskolen verst mulig, blant annet ved å dømme ham til straffearbeid, arrest, gjennomføre razziaer på rommet hans, banke ham opp i ”Rutan” og ved å tømme dobøtter på ham mens han sover. I tillegg spiller også Eriks stefar en rolle som protagonist ved at han terroriserer og mishandler Erik hjemme. I filmen går det fram at ikke bare Erik, men også hans mor har blitt terrorisert av stefaren i mange år, antakelig så lenge han og Eriks mor har vært gift. Resultatet av denne årelange mishandlingen, er at Erik selv har utviklet seg til å bli en voldelig person, noe som fører til at han blir utvist fra skolen.
Hindringene som hovedkarakteren, Erik, møter i filmen er den stadige terroren og ondskapen fra Otto Silverhielm. Gjennom filmen øker terroren mot Erik, og det bygges opp en forventing mot det endelige oppgjøret som før eller senere må komme mellom Erik Ponti og Otto Silverhielm.
Denne forventingen bidrar til å bygge opp spenningen fram mot filmens vendepunkt og klimaks. Vendepunktet, eller point of no return, vil jeg si kommer når Pierre reiser fra skolen, pga. at han ikke orker mer trakassering fra Silverhielm og de andre fjerdeklassingene. Dette fører til at Erik skjønner at oppgjørets time har kommet mellom ham og Silverhielm. Dette oppgjøret, som jeg vil si er filmens klimaks, finner sted i ”Rutan.” Silverhielm plukker ut to medelever til å banke Erik, men det ender med at de selv må krype bort fra ”Rutan” etter å ha fått rundjuling av Erik. Dette fører til at Silverhielm ikke våger å plage ham mer.
Personene i filmen blir presentert som enten onde eller gode. Det som avgjør hvordan vi oppfatter personene er hva slags forhold de har til Erik, antagonisten i filmen(som beskrives som et godt menneske, til tross for sine voldshandlinger). For eksempel oppfattes Silverhielm og de andre fjerdeklassingene som onde, fordi vi stort sett bare ser ham i ferd med på plage Erik, Pierre eller andre yngre elever, mens f. eks. Pierre oppfattes som et godt menneske siden han er Eriks beste venn på skolen og støtter ham i kampen mot Silverhielm.
De forskjellige personene i filmen er ikke tilfeldig valgte, men spiller alle en avgjørende rolle for historien. For at det i det hele tatt skal være en historie må selvfølgelig antagonisten Erik Ponti og protagonisten Otto Silverhielm være med. Ved å ta med Pierre Tanguy og Marja viser regissøren at Erik, til tross for sine voldelige tendenser(på den forrige skolen) er et godt menneske, siden han har både en god venn og en kjæreste. Eriks stefar er tatt med i filmen fordi hans mishandling og terrorisering av både Erik og Eriks mor gjør at vi føler sympati for Erik, til tross for sine voldshandlinger(som vi forstår skyldes stefarens terrorisering).
Erik, som er hovedkarakteren i filmen, går fra å være en voldelig person i begynnelsen av filmen, til å avstå fra vold mot slutten av filmen. Denne endringen av Eriks karakter er spesielt synlig i scenen hvor han møter Otto Silverhielm i skogen og står klar til å drepe ham med en stokk, men lar være og sier til den forskremte Silverhielm at han aldri ville ha drept en som ham. Erik forandrer seg også når det gjelder forholdet til stefaren, under julemiddagen(et sted midt i filmen) tar han imot juling uten å gjøre motstand, men i avslutningen av filmen, hvor stefaren igjen skal ti å gi ham juling, gjør Erik det klart at han ikke lenger finner seg i å bli mishandlet, men i stedet akter å banke stefaren så grundig opp at han havner på sykehus.
Miljøet i filmen er hovedsakelig Stjärnberg internatskole en gang på 50-tallet, bortsett fra introduksjonen, som foregår på en vanlig svensk ungdomsskole, og noen scener hjemme hos Erik(når han kommer hjem etter å ha blitt utvist, julemiddagen og hjemkomsten etter endt semester på Stjärnberg).
Tempoet i filmen er relativt rolig, handlingen strekker seg over lang tid, i motsetning til typiske actionfilmer som ofte ikke varer mer enn noen få dager. Tempoet skrus imidlertid opp i forbindelse med slåsskampene. Når det gjelder effekter, kontentum og musikk, blir dette brukt for å skape en bestemt stemning i filmen. Når det gjelder musikk spiller for eksempel Eriks mor piano for å overdøve skrikene når Erik piskes av stefaren, noe som gir scenen en trist stemning.
Budskapet i filmen er at konflikter ikke kan løses med vold og at man ikke må la ondskapen få dominere i samfunnet..

Bra sang, Our God is an awsom god

Bra kristen sang fra den verdenskjente artisten Michael W. Smith. Ble introdusert for sangen av en kamerat, og liker den pga. bra melodi, bra tekst og ikke minst bra budskap:) KAN VIREKLIG ANBEFALES:)

Javell der

Dette er mitt første innlegg på mediabloggen. Som navnet på bloggen sier, kommer jeg hovedsakelig til å bruke den i mediatimene. Valgte media fordi det virker som et interessant fag.