Oppgaver 23. 02. 10

Oppgaver kapittel 19


1: Et mediesamfunn er et samfunn hvor media spiller en sentral rolle i samfunnsutviklingen og samfunnslivet.
2: En bakgrunnsvariabel er en faktor som påvirker hva slags medium og mediebudskap vi velger, f. eks. alder, kjønn, inntekt og geografisk og kulturell tilhørighet.
3:
a) De tre mediene jeg bruker mest i min hverdag er Internett, tv og radio.
b) De tre mediene Ola Nordmann bruker mest er tv, avis, radio og Internett.
4: De fire viktigste byråene for samling av statistikk i Norge er SSB, Norsk Gallup, MMI og AC Nielsen reklamestatistikk.
5:
a) Tall fra en undersøkelse utført av SSB i 2008 viser at jenter/kvinner er mest interessert i å lese bøker(39 %), deretter følger Internett(33 %), aviser(28 %) og fjernsyn(24 %).
b) Samme undersøkelse viser at gutter/menn bruker mest Internett(42 %), deretter følger aviser(30 %) og fjernsyn(22 %).
c) Tall fra 2005 viser at jenter ser mest på tv-serier.
d) Samme undersøkelse viser at gutter ser mest på sport.
e) I Agder og Rogaland ser vi på tv i snitt 177 timer om dagen, fordelt på hele landsdelen, mens man i Nord-Norge ser på tv i snitt 198 timer om dagen, fordelt på hele landsdelen.


Oppgaver kapittel 20


1: Tostegshypotesen er en medieteori som går ut på at for at folk skal bli påvirket av et mediebudskap må det skje gjennom ei viss gruppe personer, opinionslederne, som er mer kunnskapsrike og aktive enn gjennomsnittet. Mediebudskapet i seg selv har mindre påvirkningskraft.
2: ”Vi er bevisste mottakere av mediebudskap” betyr at vi ikke godtar alt media serverer ukritisk, men er kritiske til informasjonen vi får gjennom media.
3: Teoriene om de allmektige mediene gikk ut på at folk lot seg påvirke av media helt ukritisk.
4: Ja, jeg vil anta at det er en viss forskjell på jentehumor og guttehumor.
5: Jeg vil si at media har en stor del av skylden for frykten for svineinfluensaen.
6: Teorien om avmektige medier går ut på at mediene ikke har så stor påvirkningskraft på folk. Det er kun folk vi kjenner og har tillitt til som kan få oss til å endre standpunkt i en sak, ikke media.
7: Teorien om de mektige mediene går ut på at media har en langsiktig påvirkingskraft på samfunnet, men at vi selv velger og tolker mediebudskap ut fra vårt kulturelle ståsted.
8: Ja, det kan være en sammenheng mellom vold i media og vold i hverdagen, men til nå har ingen klart å bevise det.
9: Mediene kan påvirke vårt selvbilde ved stadig å vise ”perfekte” modeller i tv-reklamene, noe som kan føre til at man sammenligner sitt eget utseende i forhold til de ”perfekte” modellene, blir misfornøyd med seg selv, begynner å slanke seg og ender opp med anoreksi. Ja, man kan til en viss grad gi media skylden for spiseforstyrrelser.


Oppgaver kapittel 21


1: Media regnes som ”den fjerde statsmakt,” pga. at media i stor grad påvirker regjeringen og Stortinget, blant annet gjennom hvilke saker de setter på dagsorden.
2:
a) Definisjonsmakt er makt media har som ikke kan knyttes til et bestemt sted eller en bestemt person, men som finnes litt overalt i media.
b) Viljesmakt er muligheten vi har til å sette gjennom viljen vår i en bestemt sammenheng.
c) Strukturmakt handler ikke om at en eierperson får gjennom viljen sin, men at en overordnet struktur skaper maktforhold, f. eks. kontroll over store deler av et publikumsmarked, og konkurransefortrinn.
3: Vi kan finne og bruke disse maktbegrepene spesielt innenfor journalistikken og avismediet.
4:
a) Når det gjelder eldre har media en vaktbikkjefunksjon ved at det stadig kommer nyhetssaker om for få sykehjemsplasser, dårlige forhold på sykehjemmene osv. Ved å sette fokus på dette prøver media å sikre de eldres rettigheter.
b) Media prøver å hjelpe barn blant annet ved at det kommer fram i media når det er begått kriminelle handlinger, overgrep osv., ovenfor barn.
c) Samers rettigheter blir i hovedsak sikret gjennom NRK Samiradios nyhetsdekning fra de samiske områdene.
d) Innvandrere får alltid oppmerksomhet i media når de blir dårlig behandlet, f. eks. når asylsøkere ikke får oppholdstillatelse.
5: Bruker www.fvn.no
a) Som regel er det bare1-3 menn som uttaler seg, men i enkelte saker er det 1-2 kvinner, men da ingen menn som uttaler seg.
b)
c) Det som kjennetegner sakene der flest kvinner uttaler seg er at de omhandler typiske kvinneyrker som f. eks. omsorgsyrker.
c) Det som kjennetegner sakene hvor flest menn uttaler seg er at det som regel er de viktigste sakene.
6: Synergi betyr at to selskaper som ikke driver samme virksomhet slår seg sammen for å forsterke hverandre og samlet få mer makt. Et godt eksempel er SonyEricsson.