Radio Radio!
OPPGAVE 1
Last ned og hør på lydklippene fra mappen Lydspor på it’s.
Svar på spørsmålene under og publiser dem på bloggen din.
VG Reklame (0:40): Hvordan er stemningen i reklamen? Hvordan identifiserer vi oss med den? Hvem er målgruppen? Hva slags kontentum hører vi? Stemningen er munter. Vi identifiserer oss med den fordi den beskriver en situasjon vi alle kan kjenne oss igjen i. Målgruppen vil jeg tro er unge mennesker, siden reklamen henvender seg til folk som er i ”sjekkealderen.” Kontentumet vi hører i reklamen er lyder fra et større lokale, f. eks. en kafé.
Plateprating (1:22): Hva kjennetegner såkalt ”plateprating”? Hvordan forsøker de her å holde på lytteren? Fungerer det? Det som kjennetegner såkalt ”plateprating” er at programlederne forsøker å fortelle mest mulig detaljer om plata/sangen for å få lytteren interessert. De forsøker å holde på lytteren ved å ta pauser, ved å gjenta seg selv og ved bruk av masse utenomsnakk før de kommer til poenget. Dette fungerer til en viss grad, men i lengden blir det fort svært slitsomt å høre på.
Månelanding (1:07): Lyden fra månelandingen har en dokumentarisk autoritet? Forklar hvorfor? Har den geografiske avstanden noe å si for kvaliteten på dette innslaget? Lyden har en dokumentarisk autoritet fordi den er et originalopptak fra månelandingen i 1969 som ikke har blitt redigert senere. Den geografiske avstanden til månen gjør at kvaliteten på opptaket blir dårlig.
Vebjørn Rodal (2:09): Direktesending er en av styrkene til radio. Føler du at det er lett å engasjere seg ved å lytte til dette innslaget? Føler du et menneskelig nærvær? Ja jeg føler det er lett å engasjere seg siden reporteren er såpass engasjert som han er, og ja, jeg føler et menneskelig nærvær.
Varm Veum (00:56): Hvordan fungerer denne lydfortellingen? Hvilke virkemidler er brukt for å gjøre det dramatisk? Den dramatiske fortellingen fungerer bra og den fanger lytteren. Virkemidler som brukes for å gjøre den dramatisk er, foruten fortellerstemmen, også reallyd og musikk.
OPPGAVE 2
Logg inn på www.lokus.no
Klikk på Radio i menyen og utforsk ulike sjangre. Beskriv tre radiosjangre i bloggen din. Hva er typiske kjennetegn for hver av dem?
OPPGAVE 3
Gå inn på linken under og lytt til hørespillet: Rep, kniv og gaffel (del 1 og 2)
http://mediana.no/index.php?action=static&id=414
Skriv en kort analyse av hørespillet. Hva handler det om? Hva kjennetegner lydbruken i hørespill?
Hørespillet ”Rep, kniv og gaffel” handler om tre ungdommer(to gutter og ei jente) fra Bergen som er på hyttetur på Voss. Mens de er der, går en av guttene ut for å tisse, men han kommer aldri inn igjen. Når de andre to(den andre gutten og jenta) går ut for å se etter ham, finner de ham hengt. Livredde går de tilbake til hytta. Snart hører de fottrinn, en stein med en lapp på(uvisst hva som står på lappen) blir kastet inn til dem gjennom vinduet til dem og noen åpner døren og går inn. Det viser seg å være hytteeieren, den gjenlevende guttens svigerfar, og han har bestemt seg for å drepe dem alle. Han dreper derfor gutten med en kniv, men da går jenta til angrep på ham med gaffel og greier så å flykte.
Hørespillet er svært dramatisk, og det er svært spennende å høre på. Spenningen skapes ved hjelp av skuespillernes stemmer, effektlyd(banking, ei dør som knirker, skrik, knusing av glass, lyden av anstrengt pusting og skritt) og stemningsskapende musikk. Kontentumet er også bra gjennomført, når handlingen foregår inne i hytta hører man blant annet spraking fra peisen, når handlingen foregår utenfor hytta hører man hører vinden ule og snøen knirke når personene beveger seg.
onsdag 24. november 2010
tirsdag 12. oktober 2010
torsdag 23. september 2010
Stikkord til kapittel 5
Dette vet jeg fra før:
*Demokrati =folkestyre
*Direkte og indirekte demokrati
*IKT
*Digitalt skille mellom de som har internett og de som ikke har
*Time Magazine kåret YOU til ”Person of the year” i 2006, folk flest har fått økt makt gjennom internett.
*Viktig å være kritisk, sjekke hvem som har laget nettsidene.
Dette lærte jeg nå:
*CBS brukte falske dokumenter til å sverte Bush
*Debatter
*Jürgen Habermas mente at i en ideell debatt lærer deltakerne mer om saken gjennom de andres forklaringer og vurderinger.
*Gode debatter fungerer bedre i tradisjonelle medier enn i forumer og blogger på internett.
*19 % av verdens befolkning står for 91 % av nettrafikken.
*Iperbole-prosjektet i Bologna, alle får gratis tilgang til nettet.
*Demokrati =folkestyre
*Direkte og indirekte demokrati
*IKT
*Digitalt skille mellom de som har internett og de som ikke har
*Time Magazine kåret YOU til ”Person of the year” i 2006, folk flest har fått økt makt gjennom internett.
*Viktig å være kritisk, sjekke hvem som har laget nettsidene.
Dette lærte jeg nå:
*CBS brukte falske dokumenter til å sverte Bush
*Debatter
*Jürgen Habermas mente at i en ideell debatt lærer deltakerne mer om saken gjennom de andres forklaringer og vurderinger.
*Gode debatter fungerer bedre i tradisjonelle medier enn i forumer og blogger på internett.
*19 % av verdens befolkning står for 91 % av nettrafikken.
*Iperbole-prosjektet i Bologna, alle får gratis tilgang til nettet.
tirsdag 21. september 2010
Spørsmål 21. 09. 10
Spørsmål:
1: PR betyr Public Relations, altså en organisasjons forhold til publikum. Et PR-byrå er et byrå som hjelper en organisasjon med kontakten med omverdenen, og styrer blant annet hvilken informasjon om organisasjonen som kommer ut.
2: Kampanjejournalistikk er når media blir engasjert i en bestemt kampanje, f. eks. å få ny idrettshall i en kommune. Media engasjerer seg da ved å skrive artikler om hvor dårlig den gamle hallen er, og hvor bra det er for bygda hvis man får en ny.
3: Eksempler på propaganda i dagens samfunn er propaganda i totalitære stater som Burma og Nord-Korea, men også når det spres løgner og halvsannheter i vestlig presse.
4: En journalist søker å få informasjon fra f. eks. en bedrift, mens en informasjonsmedarbeider(som ofte har vært journalist) sørger for hvilken informasjon som kommer ut til journalistene.
5: Ja, vi har mange lobbyister i Norge. Et eksempel er PR-byrået til Bjarne Håkon Hansen som forsøker å påvirke politikerne til å gi et bestemt barnehagefirma fordeler.
6: ”Embeded journalists” er journalister som reiser på pakketurer med Forsvaret til f. eks. Afghanistan for å dekke krigen. De får da større sikkerhetsgaranti, men Forsvaret bestemmer hva de får se.
1: PR betyr Public Relations, altså en organisasjons forhold til publikum. Et PR-byrå er et byrå som hjelper en organisasjon med kontakten med omverdenen, og styrer blant annet hvilken informasjon om organisasjonen som kommer ut.
2: Kampanjejournalistikk er når media blir engasjert i en bestemt kampanje, f. eks. å få ny idrettshall i en kommune. Media engasjerer seg da ved å skrive artikler om hvor dårlig den gamle hallen er, og hvor bra det er for bygda hvis man får en ny.
3: Eksempler på propaganda i dagens samfunn er propaganda i totalitære stater som Burma og Nord-Korea, men også når det spres løgner og halvsannheter i vestlig presse.
4: En journalist søker å få informasjon fra f. eks. en bedrift, mens en informasjonsmedarbeider(som ofte har vært journalist) sørger for hvilken informasjon som kommer ut til journalistene.
5: Ja, vi har mange lobbyister i Norge. Et eksempel er PR-byrået til Bjarne Håkon Hansen som forsøker å påvirke politikerne til å gi et bestemt barnehagefirma fordeler.
6: ”Embeded journalists” er journalister som reiser på pakketurer med Forsvaret til f. eks. Afghanistan for å dekke krigen. De får da større sikkerhetsgaranti, men Forsvaret bestemmer hva de får se.
fredag 17. september 2010
Oppgaver s. 43
Oppgaver s. 43
Repetisjonsoppgaver:
1: Forskjellen på informasjon og propaganda er at informasjon formidler sannheten om en organisasjon eller sak, mens propaganda er desinformasjon, halvsannheter eller direkte løgn.
2: Metoder som brukes for å fremme en sak er ”spin”(å tegne et svært ensidig bilde av en situasjon slik at den beskrives i din egen favør), ”drittpakker”(å sende ut negativ informasjon om en organisasjon/person i strategisk hensikt) eller man kan bruke mer sofistikerte retoriske teknikker som ”falsk benektelse. ”
3: At mediene er både aktører og budbringere betyr at de både kan være støttespillere for en side i en sak, samtidig som de skal være nøytrale budbringere og belyse saken fra begge sider.
4: Kildemakt betyr at det er kildene som styrer hvilken informasjon som kommer ut i avisene, ikke journalistene. Et eksempel er hvordan den amerikanske hæren tok med seg journalsiter til fronten i den andre golfkrigen for å ha kontroll på hvilken informasjon om krigen som kom ut i media.
5: Sosial ansvarlighet betyr at bedrifter ikke bare bryr seg om å tjene penger, men også om samfunnet rundt dem. Hvis man importerer kaffe, har man et ansvar for at kaffebøndene får skikkelig betalt for det.
6: Lobbyvirksomhet går ut på at organisasjoner påvirker politikere for å fremme en bestemt sak. Tidligere ble dette gjort ved at lobbyistene hang i Stortingets lobby og ventet på politikerne når de kom ut, men nå gjøres det for det meste gjennom PR-byråer hvor det ofte jobber tidligere politikere som kjenner forholdene.
Arbeidsoppgaver:
Nr. 1
All PR er ikke alltid god PR. Jeg tviler f. eks. på at det er positivt for f. eks. Gilde å få presseomtale etter at det er funnet ecoli i kjøttdeigen deres. På den annen side får Gilde tross alt spalteplass i avisene og beste sendetid på tv, slik at ingen er i tvil om hva Gilde er. Derfor vil jeg konkludere med at utsagnet ”all PR er god PR” kan stemme til en viss grad.
Utsagnet ”Hensikten helliger middelet” kan nok stemme til en viss grad. Hvis f. eks. UMBRO bruker barnearbeidere i Thailand til å produsere billig treningstøy, tror jeg ikke forbrukerne vil tenke over det så lenge det er billig. Problemet oppstår førts hvis journalistene begynner å undersøke og de ender opp med f. eks. en Brennpunkt-dokumentar om UMBROs bruk av barnearbeidere, noe som vil føre til at forbrukerne vil velge et annet merke. Konklusjonen må derfor bli at strategien ”hensikten helliger midlet” ikke er så lur å satse på i et land med pressefrihet.
Repetisjonsoppgaver:
1: Forskjellen på informasjon og propaganda er at informasjon formidler sannheten om en organisasjon eller sak, mens propaganda er desinformasjon, halvsannheter eller direkte løgn.
2: Metoder som brukes for å fremme en sak er ”spin”(å tegne et svært ensidig bilde av en situasjon slik at den beskrives i din egen favør), ”drittpakker”(å sende ut negativ informasjon om en organisasjon/person i strategisk hensikt) eller man kan bruke mer sofistikerte retoriske teknikker som ”falsk benektelse. ”
3: At mediene er både aktører og budbringere betyr at de både kan være støttespillere for en side i en sak, samtidig som de skal være nøytrale budbringere og belyse saken fra begge sider.
4: Kildemakt betyr at det er kildene som styrer hvilken informasjon som kommer ut i avisene, ikke journalistene. Et eksempel er hvordan den amerikanske hæren tok med seg journalsiter til fronten i den andre golfkrigen for å ha kontroll på hvilken informasjon om krigen som kom ut i media.
5: Sosial ansvarlighet betyr at bedrifter ikke bare bryr seg om å tjene penger, men også om samfunnet rundt dem. Hvis man importerer kaffe, har man et ansvar for at kaffebøndene får skikkelig betalt for det.
6: Lobbyvirksomhet går ut på at organisasjoner påvirker politikere for å fremme en bestemt sak. Tidligere ble dette gjort ved at lobbyistene hang i Stortingets lobby og ventet på politikerne når de kom ut, men nå gjøres det for det meste gjennom PR-byråer hvor det ofte jobber tidligere politikere som kjenner forholdene.
Arbeidsoppgaver:
Nr. 1
All PR er ikke alltid god PR. Jeg tviler f. eks. på at det er positivt for f. eks. Gilde å få presseomtale etter at det er funnet ecoli i kjøttdeigen deres. På den annen side får Gilde tross alt spalteplass i avisene og beste sendetid på tv, slik at ingen er i tvil om hva Gilde er. Derfor vil jeg konkludere med at utsagnet ”all PR er god PR” kan stemme til en viss grad.
Utsagnet ”Hensikten helliger middelet” kan nok stemme til en viss grad. Hvis f. eks. UMBRO bruker barnearbeidere i Thailand til å produsere billig treningstøy, tror jeg ikke forbrukerne vil tenke over det så lenge det er billig. Problemet oppstår førts hvis journalistene begynner å undersøke og de ender opp med f. eks. en Brennpunkt-dokumentar om UMBROs bruk av barnearbeidere, noe som vil føre til at forbrukerne vil velge et annet merke. Konklusjonen må derfor bli at strategien ”hensikten helliger midlet” ikke er så lur å satse på i et land med pressefrihet.
tirsdag 31. august 2010
Reklameoppgaver
Spørsmål om reklame:
Del 1
1: Blir påvirket av musikk, bilder, lyd, følelser, merkenavn
2: Mest venner
3: ?
4: Stoltenberg endret mening i saken om å kaste ut ei filippinsk dame som jobbet på kafé
5: Reklame
6: Kampanjen førte til at tobakksindustrien ble satt i et dårlig lys.
Del 2
1: ”Snakkende kuer” Tine:
-Har som formål å få folk til å kjøpe mer Tine-melk
-Siden folk i utgangspunktet kjøper mye Tine-melk, er nok hovedpoenget til Tine, ikke å gjøre folk oppmerksomme på at Tine eksisterer, men heller å vise folk at de lager kvalitetsmelk og at kuene deres har det bra. Det siste er nok nokså sentralt siden det for tiden e stort fokus på dyrevern og at folk vil at dyrene som brukes til matproduksjon skal ha det bra.
-Denne reklamen prøver nok å påvirke folks holdninger og handling. Tine vil at man skal være klar over at de lager bra melk og at man derfor skal kjøpe mer av den.
2: ”1881 sukkerspinn:”
-Har som formål å skape kjennskap til 1881, gi folk den holdningen at 1881 er den beste nummeropplysningen og den prøver å påvirke folks handlinger, altså at man skal ringe 1881 neste gang man lurer på noe, ikke 1880 eller 1888.
3: ”Carlton Draught:”
-Har som formål å skape kjennskap til produktet, vise at det er et kvalitetsprodukt som folk bør kjøpe(holdningsendring) og påvirke folk til å kjøpe produktet(handling). Dette gjøres blant annet ved å gi folk en god følelse, blant annet ved hjelp av italienskinspirert opera.
Del 1
1: Blir påvirket av musikk, bilder, lyd, følelser, merkenavn
2: Mest venner
3: ?
4: Stoltenberg endret mening i saken om å kaste ut ei filippinsk dame som jobbet på kafé
5: Reklame
6: Kampanjen førte til at tobakksindustrien ble satt i et dårlig lys.
Del 2
1: ”Snakkende kuer” Tine:
-Har som formål å få folk til å kjøpe mer Tine-melk
-Siden folk i utgangspunktet kjøper mye Tine-melk, er nok hovedpoenget til Tine, ikke å gjøre folk oppmerksomme på at Tine eksisterer, men heller å vise folk at de lager kvalitetsmelk og at kuene deres har det bra. Det siste er nok nokså sentralt siden det for tiden e stort fokus på dyrevern og at folk vil at dyrene som brukes til matproduksjon skal ha det bra.
-Denne reklamen prøver nok å påvirke folks holdninger og handling. Tine vil at man skal være klar over at de lager bra melk og at man derfor skal kjøpe mer av den.
2: ”1881 sukkerspinn:”
-Har som formål å skape kjennskap til 1881, gi folk den holdningen at 1881 er den beste nummeropplysningen og den prøver å påvirke folks handlinger, altså at man skal ringe 1881 neste gang man lurer på noe, ikke 1880 eller 1888.
3: ”Carlton Draught:”
-Har som formål å skape kjennskap til produktet, vise at det er et kvalitetsprodukt som folk bør kjøpe(holdningsendring) og påvirke folk til å kjøpe produktet(handling). Dette gjøres blant annet ved å gi folk en god følelse, blant annet ved hjelp av italienskinspirert opera.
torsdag 26. august 2010
Reklameoppgave del 2
Plan for reklame for KrF:
1: Tekstplakat: "Vil DU være med å utrydde fattigdommen?" sammen med bilder av fattige afrikanere.
2: Tekst: "Vil DU være med å bidra til at verden blir et bedre sted å leve?"
3: "Vil DU at samfunnet skal være bygd på de kristne verdier nestekjærlighet, menneskeverd og forvalteransvar for jordas ressurser og verdier?
4: Tekst: "KrF, vi vil gjøre verden bedre!"
*Rolig bakgrunnsmusikk gjennom hele reklamen.
1: Tekstplakat: "Vil DU være med å utrydde fattigdommen?" sammen med bilder av fattige afrikanere.
2: Tekst: "Vil DU være med å bidra til at verden blir et bedre sted å leve?"
3: "Vil DU at samfunnet skal være bygd på de kristne verdier nestekjærlighet, menneskeverd og forvalteransvar for jordas ressurser og verdier?
4: Tekst: "KrF, vi vil gjøre verden bedre!"
*Rolig bakgrunnsmusikk gjennom hele reklamen.
Reklameoppgave del 1
Denne reklamen er en reklame for Arbeiderpartiet fra valgkampen i 2009(en politisk tv-reklame!). Videoen prøver å få seeren til å stemme på Arbeiderpartiet ved å bruke kombinasjonen tekstplakate, rolig og litt trist bakgrunnsmusikk og Jens Stoltenberg selv som spør om hva som er viktig for DEG. Det virker som om reklameskaperen vil at man skal stoppe opp og tenke over hva som er viktig i livet, få inntrykket at Stoltenberg er en sympatisk politiker som vil det beste for alle og så stemme på Arbeiderpartiet. Stoltenberg inviterer også seeren til å gå inn på ei nettside for å skrive seks ord om hva som er viktig for ham/henne i forhold til valget. Dette passer godt med Aps slagord: "Alle skal med" og det er nok også meningen. Reklamen er nok såpass rolig som den er for at folk skal få tid til å tenke over hva som er viktig for dem, og det er mulig det funker ganske bra.
onsdag 25. august 2010
Repetisjonsoppgaver 24. 08. 10
Oppgaver s. 19
Repetisjonsoppgaver:
1: Informasjon og samfunnskontakt er organisasjoners planlagte kontakt med omgivelsene.
2: Det er nødvendig for en organisasjon å drive med organisasjon og samfunnskontakt fordi vi som innbyggere i Norge har krav på å vite hva organisasjonene driver med, og fordi organisasjonene har interesse av å gi oss informasjon om hva de driver med, enten for å rekruttere nye medlemmer, eller for å selge varer eller tjenester.
3: Forskjellen på informasjon og samfunnskontakt og PR er at PR er opptatt av å bygge positive forbindelser, mens informasjon og samfunnskontakt har som mål å komme i dialog med publikum, eller å informere noen om deres rettigheter. Markedsføring(eller reklame) er opptatt av å påvirke forbrukerne til å kjøpe et produkt.
4: Omgivelser for informasjon og samfunnskontakt er nærmiljøet, journalister, offentlige myndigheter, finansmiljøer eller kundegrupper.
5: En interessent er en som har interesser innenfor et bestemt område. En interessegruppe er en gruppe som har samme interesser i en sak, f. eks. er naturvernerne en interessegruppe i Hardanger-saken.
6: ”Den offentlige mening” er hva flertallet av de spurte i befolkningen mener om en sak. Det er svært viktig for f. eks. politikere å vite den offentlige mening i en sak, f. eks. Hardanger-saken.
Repetisjonsoppgaver:
1: Informasjon og samfunnskontakt er organisasjoners planlagte kontakt med omgivelsene.
2: Det er nødvendig for en organisasjon å drive med organisasjon og samfunnskontakt fordi vi som innbyggere i Norge har krav på å vite hva organisasjonene driver med, og fordi organisasjonene har interesse av å gi oss informasjon om hva de driver med, enten for å rekruttere nye medlemmer, eller for å selge varer eller tjenester.
3: Forskjellen på informasjon og samfunnskontakt og PR er at PR er opptatt av å bygge positive forbindelser, mens informasjon og samfunnskontakt har som mål å komme i dialog med publikum, eller å informere noen om deres rettigheter. Markedsføring(eller reklame) er opptatt av å påvirke forbrukerne til å kjøpe et produkt.
4: Omgivelser for informasjon og samfunnskontakt er nærmiljøet, journalister, offentlige myndigheter, finansmiljøer eller kundegrupper.
5: En interessent er en som har interesser innenfor et bestemt område. En interessegruppe er en gruppe som har samme interesser i en sak, f. eks. er naturvernerne en interessegruppe i Hardanger-saken.
6: ”Den offentlige mening” er hva flertallet av de spurte i befolkningen mener om en sak. Det er svært viktig for f. eks. politikere å vite den offentlige mening i en sak, f. eks. Hardanger-saken.
fredag 28. mai 2010
Repetisjonsoppgaver 28. 05. 10
Repetisjonsoppgaver til del 2 i Mediemøter
Oppgave 1
Hva er sammensatte tekster?
Gi eksempler på sammensatte tekster og ikke sammensatte tekster. Sammensatte tekster er tekster som består av tekst, bilde og/eller lyd. En film og en tegneserie er to eksempler på sammensatte tekster, mens ei bok uten bilder er et eksempel på en ikke-sammensatt tekst.
Oppgave 2
Hvordan har den teknologiske utviklingen påvirket sammensatte tekster/ikke sammensatte tekster? Gi eksempler. Den teknologiske utviklingen har gjort det mer vanlig med sammensatte tekster(f. eks. kombinere tekst, lyd og bilde) og mindre vanlig med ikke-sammensatte tekster.
Oppgave 3
a. Forklar konvergens. Konvergens er sammenslåing av flere medier, f. eks. mobiltelefon med kamera.
b. Forklar divergens. Divergens er spesialisering innen ett medium, f. eks. en god mobiltelefon og en god datamaskin, i stedet for en middels god mobiltelefon med begrensede pc-funksjoner.
c. Hvordan vil du bruke disse uttrykkene i en forklaring om medieutviklingen i Norge? Medieutviklingen i Norge har gått fra divergens til konvergens, men de siste årene ser man en trend mot divergens igjen.
Oppgave 4
Forklar kort levende bildes historie. Levende bilde ble første gang introdusert av fotografen Eadweard Muybridge på slutten av 1800-tallet. I 1895 introduserte brødrene Lumière den første virkelige filmen, og siden da har filmen utviklet seg mye. Først kom lydfilmen på 20-tallet, senere fargefilmen og til slutt 3D-filmen rundt tusenårsskiftet.
Oppgave 5
Vi har snakket litt om arkitekturen til internett. Vi har også sett på arkitekturen på enkelte nettsider. Finn frem www.netthandelen.no og svar på følgende spørsmål:
• Hvilke typer informasjon får du på siden? Informasjonen man får er knyttet til produkter man kan kjøpe, ofte til svært rimelig pris sammenlignet med butikkpris.
• Hvordan reklameres det for produktene? Det reklameres medd bilde av produktet, pris og nedtelling(et ekstra godt tilbud forsvinner f. eks. om 4 minutter).
• Hvilke tjenester tilbyr nettsiden deg? Siden tilbyr kjøp, salg og auksjonering av alle typer varer.
• Hvordan navigerer du fra side til side? Man navigerer fra side til side ved hjelp av menyen til venstre på siden.
• Hvor mange tastetrykk må du bruke å finne den informasjonen du er på jakt etter? Man må bruke relativt få tastetrykk for å finne relevant informasjon, men man må ofte bruke en god del scrolling.
Oppgave 1
Hva er sammensatte tekster?
Gi eksempler på sammensatte tekster og ikke sammensatte tekster. Sammensatte tekster er tekster som består av tekst, bilde og/eller lyd. En film og en tegneserie er to eksempler på sammensatte tekster, mens ei bok uten bilder er et eksempel på en ikke-sammensatt tekst.
Oppgave 2
Hvordan har den teknologiske utviklingen påvirket sammensatte tekster/ikke sammensatte tekster? Gi eksempler. Den teknologiske utviklingen har gjort det mer vanlig med sammensatte tekster(f. eks. kombinere tekst, lyd og bilde) og mindre vanlig med ikke-sammensatte tekster.
Oppgave 3
a. Forklar konvergens. Konvergens er sammenslåing av flere medier, f. eks. mobiltelefon med kamera.
b. Forklar divergens. Divergens er spesialisering innen ett medium, f. eks. en god mobiltelefon og en god datamaskin, i stedet for en middels god mobiltelefon med begrensede pc-funksjoner.
c. Hvordan vil du bruke disse uttrykkene i en forklaring om medieutviklingen i Norge? Medieutviklingen i Norge har gått fra divergens til konvergens, men de siste årene ser man en trend mot divergens igjen.
Oppgave 4
Forklar kort levende bildes historie. Levende bilde ble første gang introdusert av fotografen Eadweard Muybridge på slutten av 1800-tallet. I 1895 introduserte brødrene Lumière den første virkelige filmen, og siden da har filmen utviklet seg mye. Først kom lydfilmen på 20-tallet, senere fargefilmen og til slutt 3D-filmen rundt tusenårsskiftet.
Oppgave 5
Vi har snakket litt om arkitekturen til internett. Vi har også sett på arkitekturen på enkelte nettsider. Finn frem www.netthandelen.no og svar på følgende spørsmål:
• Hvilke typer informasjon får du på siden? Informasjonen man får er knyttet til produkter man kan kjøpe, ofte til svært rimelig pris sammenlignet med butikkpris.
• Hvordan reklameres det for produktene? Det reklameres medd bilde av produktet, pris og nedtelling(et ekstra godt tilbud forsvinner f. eks. om 4 minutter).
• Hvilke tjenester tilbyr nettsiden deg? Siden tilbyr kjøp, salg og auksjonering av alle typer varer.
• Hvordan navigerer du fra side til side? Man navigerer fra side til side ved hjelp av menyen til venstre på siden.
• Hvor mange tastetrykk må du bruke å finne den informasjonen du er på jakt etter? Man må bruke relativt få tastetrykk for å finne relevant informasjon, men man må ofte bruke en god del scrolling.
tirsdag 23. februar 2010
Oppgaver 23. 02. 10
Oppgaver kapittel 19
1: Et mediesamfunn er et samfunn hvor media spiller en sentral rolle i samfunnsutviklingen og samfunnslivet.
2: En bakgrunnsvariabel er en faktor som påvirker hva slags medium og mediebudskap vi velger, f. eks. alder, kjønn, inntekt og geografisk og kulturell tilhørighet.
3:
a) De tre mediene jeg bruker mest i min hverdag er Internett, tv og radio.
b) De tre mediene Ola Nordmann bruker mest er tv, avis, radio og Internett.
4: De fire viktigste byråene for samling av statistikk i Norge er SSB, Norsk Gallup, MMI og AC Nielsen reklamestatistikk.
5:
a) Tall fra en undersøkelse utført av SSB i 2008 viser at jenter/kvinner er mest interessert i å lese bøker(39 %), deretter følger Internett(33 %), aviser(28 %) og fjernsyn(24 %).
b) Samme undersøkelse viser at gutter/menn bruker mest Internett(42 %), deretter følger aviser(30 %) og fjernsyn(22 %).
c) Tall fra 2005 viser at jenter ser mest på tv-serier.
d) Samme undersøkelse viser at gutter ser mest på sport.
e) I Agder og Rogaland ser vi på tv i snitt 177 timer om dagen, fordelt på hele landsdelen, mens man i Nord-Norge ser på tv i snitt 198 timer om dagen, fordelt på hele landsdelen.
Oppgaver kapittel 20
1: Tostegshypotesen er en medieteori som går ut på at for at folk skal bli påvirket av et mediebudskap må det skje gjennom ei viss gruppe personer, opinionslederne, som er mer kunnskapsrike og aktive enn gjennomsnittet. Mediebudskapet i seg selv har mindre påvirkningskraft.
2: ”Vi er bevisste mottakere av mediebudskap” betyr at vi ikke godtar alt media serverer ukritisk, men er kritiske til informasjonen vi får gjennom media.
3: Teoriene om de allmektige mediene gikk ut på at folk lot seg påvirke av media helt ukritisk.
4: Ja, jeg vil anta at det er en viss forskjell på jentehumor og guttehumor.
5: Jeg vil si at media har en stor del av skylden for frykten for svineinfluensaen.
6: Teorien om avmektige medier går ut på at mediene ikke har så stor påvirkningskraft på folk. Det er kun folk vi kjenner og har tillitt til som kan få oss til å endre standpunkt i en sak, ikke media.
7: Teorien om de mektige mediene går ut på at media har en langsiktig påvirkingskraft på samfunnet, men at vi selv velger og tolker mediebudskap ut fra vårt kulturelle ståsted.
8: Ja, det kan være en sammenheng mellom vold i media og vold i hverdagen, men til nå har ingen klart å bevise det.
9: Mediene kan påvirke vårt selvbilde ved stadig å vise ”perfekte” modeller i tv-reklamene, noe som kan føre til at man sammenligner sitt eget utseende i forhold til de ”perfekte” modellene, blir misfornøyd med seg selv, begynner å slanke seg og ender opp med anoreksi. Ja, man kan til en viss grad gi media skylden for spiseforstyrrelser.
Oppgaver kapittel 21
1: Media regnes som ”den fjerde statsmakt,” pga. at media i stor grad påvirker regjeringen og Stortinget, blant annet gjennom hvilke saker de setter på dagsorden.
2:
a) Definisjonsmakt er makt media har som ikke kan knyttes til et bestemt sted eller en bestemt person, men som finnes litt overalt i media.
b) Viljesmakt er muligheten vi har til å sette gjennom viljen vår i en bestemt sammenheng.
c) Strukturmakt handler ikke om at en eierperson får gjennom viljen sin, men at en overordnet struktur skaper maktforhold, f. eks. kontroll over store deler av et publikumsmarked, og konkurransefortrinn.
3: Vi kan finne og bruke disse maktbegrepene spesielt innenfor journalistikken og avismediet.
4:
a) Når det gjelder eldre har media en vaktbikkjefunksjon ved at det stadig kommer nyhetssaker om for få sykehjemsplasser, dårlige forhold på sykehjemmene osv. Ved å sette fokus på dette prøver media å sikre de eldres rettigheter.
b) Media prøver å hjelpe barn blant annet ved at det kommer fram i media når det er begått kriminelle handlinger, overgrep osv., ovenfor barn.
c) Samers rettigheter blir i hovedsak sikret gjennom NRK Samiradios nyhetsdekning fra de samiske områdene.
d) Innvandrere får alltid oppmerksomhet i media når de blir dårlig behandlet, f. eks. når asylsøkere ikke får oppholdstillatelse.
5: Bruker www.fvn.no
a) Som regel er det bare1-3 menn som uttaler seg, men i enkelte saker er det 1-2 kvinner, men da ingen menn som uttaler seg.
b)
c) Det som kjennetegner sakene der flest kvinner uttaler seg er at de omhandler typiske kvinneyrker som f. eks. omsorgsyrker.
c) Det som kjennetegner sakene hvor flest menn uttaler seg er at det som regel er de viktigste sakene.
6: Synergi betyr at to selskaper som ikke driver samme virksomhet slår seg sammen for å forsterke hverandre og samlet få mer makt. Et godt eksempel er SonyEricsson.
1: Et mediesamfunn er et samfunn hvor media spiller en sentral rolle i samfunnsutviklingen og samfunnslivet.
2: En bakgrunnsvariabel er en faktor som påvirker hva slags medium og mediebudskap vi velger, f. eks. alder, kjønn, inntekt og geografisk og kulturell tilhørighet.
3:
a) De tre mediene jeg bruker mest i min hverdag er Internett, tv og radio.
b) De tre mediene Ola Nordmann bruker mest er tv, avis, radio og Internett.
4: De fire viktigste byråene for samling av statistikk i Norge er SSB, Norsk Gallup, MMI og AC Nielsen reklamestatistikk.
5:
a) Tall fra en undersøkelse utført av SSB i 2008 viser at jenter/kvinner er mest interessert i å lese bøker(39 %), deretter følger Internett(33 %), aviser(28 %) og fjernsyn(24 %).
b) Samme undersøkelse viser at gutter/menn bruker mest Internett(42 %), deretter følger aviser(30 %) og fjernsyn(22 %).
c) Tall fra 2005 viser at jenter ser mest på tv-serier.
d) Samme undersøkelse viser at gutter ser mest på sport.
e) I Agder og Rogaland ser vi på tv i snitt 177 timer om dagen, fordelt på hele landsdelen, mens man i Nord-Norge ser på tv i snitt 198 timer om dagen, fordelt på hele landsdelen.
Oppgaver kapittel 20
1: Tostegshypotesen er en medieteori som går ut på at for at folk skal bli påvirket av et mediebudskap må det skje gjennom ei viss gruppe personer, opinionslederne, som er mer kunnskapsrike og aktive enn gjennomsnittet. Mediebudskapet i seg selv har mindre påvirkningskraft.
2: ”Vi er bevisste mottakere av mediebudskap” betyr at vi ikke godtar alt media serverer ukritisk, men er kritiske til informasjonen vi får gjennom media.
3: Teoriene om de allmektige mediene gikk ut på at folk lot seg påvirke av media helt ukritisk.
4: Ja, jeg vil anta at det er en viss forskjell på jentehumor og guttehumor.
5: Jeg vil si at media har en stor del av skylden for frykten for svineinfluensaen.
6: Teorien om avmektige medier går ut på at mediene ikke har så stor påvirkningskraft på folk. Det er kun folk vi kjenner og har tillitt til som kan få oss til å endre standpunkt i en sak, ikke media.
7: Teorien om de mektige mediene går ut på at media har en langsiktig påvirkingskraft på samfunnet, men at vi selv velger og tolker mediebudskap ut fra vårt kulturelle ståsted.
8: Ja, det kan være en sammenheng mellom vold i media og vold i hverdagen, men til nå har ingen klart å bevise det.
9: Mediene kan påvirke vårt selvbilde ved stadig å vise ”perfekte” modeller i tv-reklamene, noe som kan føre til at man sammenligner sitt eget utseende i forhold til de ”perfekte” modellene, blir misfornøyd med seg selv, begynner å slanke seg og ender opp med anoreksi. Ja, man kan til en viss grad gi media skylden for spiseforstyrrelser.
Oppgaver kapittel 21
1: Media regnes som ”den fjerde statsmakt,” pga. at media i stor grad påvirker regjeringen og Stortinget, blant annet gjennom hvilke saker de setter på dagsorden.
2:
a) Definisjonsmakt er makt media har som ikke kan knyttes til et bestemt sted eller en bestemt person, men som finnes litt overalt i media.
b) Viljesmakt er muligheten vi har til å sette gjennom viljen vår i en bestemt sammenheng.
c) Strukturmakt handler ikke om at en eierperson får gjennom viljen sin, men at en overordnet struktur skaper maktforhold, f. eks. kontroll over store deler av et publikumsmarked, og konkurransefortrinn.
3: Vi kan finne og bruke disse maktbegrepene spesielt innenfor journalistikken og avismediet.
4:
a) Når det gjelder eldre har media en vaktbikkjefunksjon ved at det stadig kommer nyhetssaker om for få sykehjemsplasser, dårlige forhold på sykehjemmene osv. Ved å sette fokus på dette prøver media å sikre de eldres rettigheter.
b) Media prøver å hjelpe barn blant annet ved at det kommer fram i media når det er begått kriminelle handlinger, overgrep osv., ovenfor barn.
c) Samers rettigheter blir i hovedsak sikret gjennom NRK Samiradios nyhetsdekning fra de samiske områdene.
d) Innvandrere får alltid oppmerksomhet i media når de blir dårlig behandlet, f. eks. når asylsøkere ikke får oppholdstillatelse.
5: Bruker www.fvn.no
a) Som regel er det bare1-3 menn som uttaler seg, men i enkelte saker er det 1-2 kvinner, men da ingen menn som uttaler seg.
b)
c) Det som kjennetegner sakene der flest kvinner uttaler seg er at de omhandler typiske kvinneyrker som f. eks. omsorgsyrker.
c) Det som kjennetegner sakene hvor flest menn uttaler seg er at det som regel er de viktigste sakene.
6: Synergi betyr at to selskaper som ikke driver samme virksomhet slår seg sammen for å forsterke hverandre og samlet få mer makt. Et godt eksempel er SonyEricsson.
mandag 22. februar 2010
Oppgaver 22. 02. 10
Oppgaver kapittel 19
1: Et mediesamfunn er et samfunn hvor media spiller en sentral rolle i samfunnsutviklingen og samfunnslivet.
2: En bakgrunnsvariabel er en faktor som påvirker hva slags medium og mediebudskap vi velger, f. eks. alder, kjønn, inntekt og geografisk og kulturell tilhørighet.
3:
a) De tre mediene jeg bruker mest i min hverdag er Internett, tv og radio.
b) De tre mediene Ola Nordmann bruker mest er tv, avis, radio og Internett.
4: De fire viktigste byråene for samling av statistikk i Norge er SSB, Norsk Gallup, MMI og AC Nielsen reklamestatistikk.
5:
Oppgaver kapittel 20
1: Tostegshypotesen er en medieteori som går ut på at for at folk skal bli påvirket av et mediebudskap må det skje gjennom ei viss gruppe personer, opinionslederne, som er mer kunnskapsrike og aktive enn gjennomsnittet. Mediebudskapet i seg selv har mindre påvirkningskraft.
2: ”Vi er bevisste mottakere av mediebudskap” betyr at vi ikke godtar alt media serverer ukritisk, men er kritiske til informasjonen vi får gjennom media.
3: Teoriene om de allmektige mediene gikk ut på at folk lot seg påvirke av media helt ukritisk.
4: Ja, jeg vil anta at det er en viss forskjell på jentehumor og guttehumor.
5: Jeg vil si at media har en stor del av skylden for frykten for svineinfluensaen.
6: Teorien om avmektige medier går ut på at mediene ikke har så stor påvirkningskraft på folk. Det er kun folk vi kjenner og har tillitt til som kan få oss til å endre standpunkt i en sak, ikke media.
7: Teorien om de mektige mediene går ut på at media har en langsiktig påvirkingskraft på samfunnet, men at vi selv velger og tolker mediebudskap ut fra vårt kulturelle ståsted.
8: Ja, det kan være en sammenheng mellom vold i media og vold i hverdagen, men til nå har ingen klart å bevise det.
9: Mediene kan påvirke vårt selvbilde ved stadig å vise ”perfekte” modeller i tv-reklamene, noe som kan føre til at man sammenligner sitt eget utseende i forhold til de ”perfekte” modellene, blir misfornøyd med seg selv, begynner å slanke seg og ender opp med anoreksi. Ja, man kan til en viss grad gi media skylden for spiseforstyrrelser.
Oppgaver kapittel 21
1: Media regnes som ”den fjerde statsmakt,” pga. at media i stor grad påvirker regjeringen og Stortinget, blant annet gjennom hvilke saker de setter på dagsorden.
2:
a) Definisjonsmakt er makt media har som ikke kan knyttes til et bestemt sted eller en bestemt person, men som finnes litt overalt i media.
b) Viljesmakt er muligheten vi har til å sette gjennom viljen vår i en bestemt sammenheng.
c) Strukturmakt er
1: Et mediesamfunn er et samfunn hvor media spiller en sentral rolle i samfunnsutviklingen og samfunnslivet.
2: En bakgrunnsvariabel er en faktor som påvirker hva slags medium og mediebudskap vi velger, f. eks. alder, kjønn, inntekt og geografisk og kulturell tilhørighet.
3:
a) De tre mediene jeg bruker mest i min hverdag er Internett, tv og radio.
b) De tre mediene Ola Nordmann bruker mest er tv, avis, radio og Internett.
4: De fire viktigste byråene for samling av statistikk i Norge er SSB, Norsk Gallup, MMI og AC Nielsen reklamestatistikk.
5:
Oppgaver kapittel 20
1: Tostegshypotesen er en medieteori som går ut på at for at folk skal bli påvirket av et mediebudskap må det skje gjennom ei viss gruppe personer, opinionslederne, som er mer kunnskapsrike og aktive enn gjennomsnittet. Mediebudskapet i seg selv har mindre påvirkningskraft.
2: ”Vi er bevisste mottakere av mediebudskap” betyr at vi ikke godtar alt media serverer ukritisk, men er kritiske til informasjonen vi får gjennom media.
3: Teoriene om de allmektige mediene gikk ut på at folk lot seg påvirke av media helt ukritisk.
4: Ja, jeg vil anta at det er en viss forskjell på jentehumor og guttehumor.
5: Jeg vil si at media har en stor del av skylden for frykten for svineinfluensaen.
6: Teorien om avmektige medier går ut på at mediene ikke har så stor påvirkningskraft på folk. Det er kun folk vi kjenner og har tillitt til som kan få oss til å endre standpunkt i en sak, ikke media.
7: Teorien om de mektige mediene går ut på at media har en langsiktig påvirkingskraft på samfunnet, men at vi selv velger og tolker mediebudskap ut fra vårt kulturelle ståsted.
8: Ja, det kan være en sammenheng mellom vold i media og vold i hverdagen, men til nå har ingen klart å bevise det.
9: Mediene kan påvirke vårt selvbilde ved stadig å vise ”perfekte” modeller i tv-reklamene, noe som kan føre til at man sammenligner sitt eget utseende i forhold til de ”perfekte” modellene, blir misfornøyd med seg selv, begynner å slanke seg og ender opp med anoreksi. Ja, man kan til en viss grad gi media skylden for spiseforstyrrelser.
Oppgaver kapittel 21
1: Media regnes som ”den fjerde statsmakt,” pga. at media i stor grad påvirker regjeringen og Stortinget, blant annet gjennom hvilke saker de setter på dagsorden.
2:
a) Definisjonsmakt er makt media har som ikke kan knyttes til et bestemt sted eller en bestemt person, men som finnes litt overalt i media.
b) Viljesmakt er muligheten vi har til å sette gjennom viljen vår i en bestemt sammenheng.
c) Strukturmakt er
fredag 19. februar 2010
Oppgaver til kapittel 22
Oppgaver 19. 02. 10
1: Mediepolitikk handler om å bevare og styrke informasjons-og ytringsfriheten og å forebygge uheldige maktforhold i mediene.
2: Det er Medietilsynet som overvåker mediemarkedet for myndighetene.
3: Myndighetene kan ikke lenger sensurere norske medier, men fra 1913 til 2004 var det utstrakt bruk av sensur ovenfor film.
4: Pressestøtte er økonomisk støtte fra staten til norske aviser for å sikre mangfold i avis-Norge.
5: Konsesjon er tillatelse fra staten til å kringkaste tv eller radio. For å få konsesjon må tv/radiostasjonen oppfylle visse kriterier, blant annet må kanalen ha program for alle aldersgrupper.
6: Medieeierskapsloven gjør at ingen bedrifter kan få monopol når det gjelder eierskap innen media, da denne loven krever at ingen medieeiere kan få kontroll over mer enn 40 % av markedet.
1: Mediepolitikk handler om å bevare og styrke informasjons-og ytringsfriheten og å forebygge uheldige maktforhold i mediene.
2: Det er Medietilsynet som overvåker mediemarkedet for myndighetene.
3: Myndighetene kan ikke lenger sensurere norske medier, men fra 1913 til 2004 var det utstrakt bruk av sensur ovenfor film.
4: Pressestøtte er økonomisk støtte fra staten til norske aviser for å sikre mangfold i avis-Norge.
5: Konsesjon er tillatelse fra staten til å kringkaste tv eller radio. For å få konsesjon må tv/radiostasjonen oppfylle visse kriterier, blant annet må kanalen ha program for alle aldersgrupper.
6: Medieeierskapsloven gjør at ingen bedrifter kan få monopol når det gjelder eierskap innen media, da denne loven krever at ingen medieeiere kan få kontroll over mer enn 40 % av markedet.
torsdag 11. februar 2010
Resultat fra mediebrukundersøkelse i 2ME
Resultatene fra min undersøkelse av TV-vanene til folk i 2ME slår fast at flertallet(3 av 5) ser på TV 1-2 timer hver dag. På spørsmål om hva de ser på på TV, går det fram av undersøkelsen at TV-serier er mest populært(3 av 5 spurte), etterfulgt av sport(2 av 5 spurte). Når det gjelder spørsmålet om hvordan dette passer i forhold til nasjonale statistikker, var det desverre umulig å finne gode tall på dette hos SSB.
NB! Det er godt mulig at disse tallene ikke er representative for klassen, da det er en relativt liten andel som har svart på undersøkelsen.
NB! Det er godt mulig at disse tallene ikke er representative for klassen, da det er en relativt liten andel som har svart på undersøkelsen.
tirsdag 9. februar 2010
torsdag 7. januar 2010
Godt nyttår!
Nå har jeg snart gått en uke på skolen i 2010, og jeg lurer på hvordan jeg skal overleve i åtte uker til før vinterferien. Personlig er jeg overbevist om at det fra naturens side aldri har vært meningen for oss mennesker å stå opp kl. 06.45 om morgenen, i hvert fall ikke når det ikke er antydning til soloppgang og temperaturen er -14 grader Celcius. Hvorfor er det ikke lovpålagt at skolen ikke KAN begynne før kl. 10.05, slik at det er mulig for vanlige mennesker å være våkne når undervisningen starter? Desverre er sjansen for at en slik lov blir vedtatt av Stortinget minimal, og vi får heller trøste oss med at det i skrivende stund er under 24 timer igjen til helg!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
